LandPress

Opphør eller reduksjon av landbruksdrift fører til gjengroing og tap av habitater, biologisk mangfold, økosystemtjenester- og funksjoner. Dette har ført til at en rekke naturtyper i dag er klassifisert som truet i både Norge og Europa. Når gjengroing opptrer i kombinasjon med klimaendringer, øker problemene. Ekstremvær, i form av tørkeperioder, og gjengroing øker brannfaren i landskapet, og ukontrollerte branner utgjør en samfunnskostnad, både i forhold til brannslukking, erstatning av tapte verdier, og sikkerhetsrisiko for befolkningen. Et levende landbruk kan derfor ha samfunnsverdi, utover matproduksjonen, gjennom å produsere økosystemtjenester som redusert brannrisiko.vectorpaint-1

Vinteren 2014 førte en intens tørkeperiode til massiv røsslyngdød langs norskekysten. LandPress bruker dette «naturlige eksperimentet» i observasjonsstudier, og vi gjennomfører også to egne eksperimenter – et svieksperiment og et tørkeeksperiment.

  • Vi skal teste om aktiv hevd i form av lyngsviing kan forebygger tørkeskade.
  • Vi skal undersøke om lyngsviing er et effektivt tiltak for å restaurere skadede lyngheier.
  • Noen av eksperimentene inngår i et internasjonalt samarbeid (International Drought Experiment) som vil setter vår forskning inn i en større sammenheng på tvers av geografiske regioner og naturtyper.
  • I en større sammenheng skal vi se på hvordan landbruket produserer økosystemtjenester til fordel for samfunnet, med særlig vekt på redusert brannrisiko.

 

norsk-label-2

 

Siri Vatsø Haugum – PhD-student ved Universitetet i Bergen (2016 – nå).
01Som Sunnfjording har jeg vokst opp i det våte og milde kystklimaet. I 2016 kom LandPress-prosjektet inn i livet mitt som en ren gavepakke og jeg er svært glad for å få muligheten til å fordype meg i økologien i det åpne kystlandskapet. Dette landskapet er inne i en veldig spennende tid der utfordringene står i kø, samtidig som man blir mer bevisst på verdiene som finnes her. Jeg studerer hvordan plantesamfunn og enkeltarter responderer på klimaendringene og hvordan vi kan påvirke disse responsene gjennom skjøtsel. Å være ute på de flotte lokalitetene våre og gjøre feltarbeid er noe av det kjekkeste jeg vet. Når jeg ikke er i felt går jeg på fjellet, leser bøker og kikker på fugler.

bilde-blogChristine Pötsch – Tekniker ved Universitetet i Bergen.

Jeg er født og oppvokst i Østerrike og kom til Bergen som student. Etter noen år med jobbing i fjellene er kystlynghei en ganske ny opplevelse for meg, men det tok meg ikke lang tid å bli glad i det. Mest av alt er jeg fascinert hvor gammel dette landskapet er og hvor mye spennende som skjuler seg bak. Som tekniker hjelper jeg til i felt, på lab og det som trengs og er kjempeglad å være med i et så interessant forskningsprosjekt. Når jeg ikke er i felt liker jeg å lese, ta bilder, gjøre yoga og sy.

 

Vigdis Vandvik – professor at University of Bergen (2007- nå).vigdis

Jeg vokste opp i innlandet – i Trøndelag, og møtte først lyngheiene da jeg kom til Bergen som biologistudent på begynnelsen av 90-tallet. Jeg ble fascinert av det åpne, forblåste landskapet, den smidige villsauen (jeg var vant til den mye tammere innlandssauen), og den lange, menneskelige historien i disse landskapene. LandPress og det tidligere FeralSheep-prosjektet ble inspirert av en trang til å forstå økologienog de mulighetene som oppstår fra disse seminaturlige habitatene. Når jeg ikke er i felt, sykler jeg og lager syltetøy!

 

Liv Guri Velle, forsker – forskningsleder ved Møreforsking Ålesund (2014 – nå).

img_1665_gamledagerMitt første møte med kystlyngheiene var gjennom hovedfagsarbeidet mitt i vegetasjonsøkologi for 15 år siden. Deretter har det gått slag i slag med forskningsprosjekter, rådgivning og kartleggingsarbeid langs kysten. Gjennom doktorgraden min har jeg jobbet med regionale forskjeller, og latt meg fascinere av spennende kystkultur med variasjoner i beitebruk og lyngsviing. LandPress er en forlengelse av forskingsarbeidet mitt, og jeg gleder meg til å finne svar på mange av de spørsmåla vi har knyttet til vegetasjonspåvirkninger som følge av bruks- og klimaendringer. Når jeg ikke er i felt, er det familieliv med guttene mine som gjelder!